Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Det typografiske målet ”Cicero” har navnet sitt etter den kjente taleren, forfatteren og statsmannen Marcus Tullius Cicero 106 - 43 f.Kr. Det typografiske punktet som var i bruk i Norge, didotpunktet, ble grunnlagt av franskmannen Pierre Simon Fournier i 1739 og er opprinnelig fra det gamle franske fotmålet. Her var en fot 12 tommer, 1 tomme 12 linjer og en linje 12 punkter. To av disse punktene ble så et typografisk punkt:
1 didotpunkt = 0,376 mm.
1 cicero = 12 didotpunkter = 4,513 mm.
1 meter = 2660 didotpunkter.
Skrifthøyden er 23,56 mm. Eller helt nøyaktig 23,5589 mm.
Videre hadde man en rekke navn på mål og skrifter:
1 pkt. = Åttendedels petit 0,376 mm
2 pkt. = Kvartpetit 0,752 mm
3 pkt. = Brilliant 1,128 mm
4 pkt. = Diamant 1,504 mm
5 pkt. = Perl 1,880 mm
6 pkt. = Nonpareille 2,256 mm
7 pkt. = Kolonell 2,632 mm
8 pkt. = Petit 3,008 mm
9 pkt. = Borgis 3,384 mm
10 pkt. = Korpus 3,761 mm
12 pkt. = Cicero 4,513 mm
14 pkt. = Mittel 5,265 mm
16 pkt. = Tertia 6,017 mm
18 pkt. = 1 1/2 Cicero 6,769 mm
20 pkt. = Tekst 7,521 mm
24 pkt. = 2-cicero 9,025 mm
28 pkt. = Dobbelmittel 10,529 mm
32 pkt. = Dobbeltertia 12,034 mm
36 pkt. = Kanon 13,538 mm
42 pkt. = Stor kanon 15,794 mm
48 pkt. = 4-cicero 18,050 mm
54 pkt. = Stor Missal 20,307 mm
60 pkt. = Sabon 22,563 mm
66 pkt. = Stor Sabon 24,819 mm
72 pkt. = 6-cicero 27,082 mm
84 pkt. = 7-cicero 31,588
96 pkt. = 8-cicero 36,101 mm
I over 500 år fikk dette typografiske målesystemet leve, men med den nye teknikken på 1980 tallet sto det for fall. På slutten av 1980 årene var det slutt med punkter og en gikk over til metriske mål.
På datamaskiner måles fremdeles skriftgraden i punkter.
30 cm typografiske mål
Skriftens kegelbetegnelse.
BRILLIANT er den minste typesorten, den ble opprinnelig skåret i Amerika.
DIAMANT ble skåret i 1700 av Voskens i Amsterdam for den hollandske boktrykkeren Daniel Elzevirs skriftstøper van Dijk. Bøker som er trykt med disse typene, er i lite format og kalles Elzevirtrykk.
PERL ble først nyttet av Jannon i Sédan (Frankrike) i 1627.
Betegnelsen Brilliant, Diamant og Perl skyldes disse skrifters høye verdi. De kostet ikke alene mer å fremstille, men var også vanskeligere å behandle.
NONPAREILLE, som betyr uten sammenligning, ble først nyttet av Johan Frobert i Basel (Sveits) til bøker i små formater.
KOLONELL kalles også Mignon = elskling, og stammer fra det 18. århundre, og ble mye brukt til lyriske verker.
PETIT betyr den lille, og var inntil det 18. århundre i de fleste trykkerier den minste skriften.
BORGIS (bourgeois) – den borgerlige. Den franske boktrykkeren Tory trykte små fine bøker med borgis-skrift for borgerne (på fransk bourgeois, utt. bursjoa). Denne skriftstørrelsen ble senere mest støpt i 10 pkt.
KORPUS-skriften har sitt navn fra da de i 1636 trykte duodesutgaver av corpus juris civilis (lovsamling), der denne skriftgraden for første gang ble benyttet.
CICERO har fått sitt navn fra den utgave av den romerske statsmann og forfatter Ciceros brever, som Peter Shöffer trykte i 1465.
MITTEL antyder at det er en skrift som i størrelse ligger i midten.
I mange år etter boktrykkerkunstens oppfinnelse hadde en nemlig bare syv skriftgrader, nemlig petit, korpus, cicero, mittel, tertia, tekst og kanon.
TERTIA ble opprinnelig kalt bibelfraktur, den var i gradrekken den tredje. Denne skriften ble brukt til den berømte Mainzer bibel fra 1462.
TEKST var Gutenbergs bibelskrift.
MISSAL ble nesten bare brukt til Missaler = messebøker for den katolske kirke i middelalderen.
KANON var bestemte regler i kirkeordningen og kirkerettslige data over profetiske bøker, som ble slått opp i kirken. Skriften for disse oppslagene var stor, en slags plakatskrift.
SABON var opprinnelig en stor frakturskrift og ble skåret av Jacob Sabon i Frankfurt am Main.
