Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Ca. 1005: Kineserne lager papir og blekk.
1456: Johan Gutenberg i Mainz trykker sin 42-linjers bibel ved bruk av "bevegelige, løse" typer.
1486: Kufyrsten av Mainz innfører sensur
1517: Martin Luther reiser krav om at alle mennesker har rett til å lære og lese.
1605: Start av det som regnes som verdens første avis, "Niuwe Tijdninghe" i Antwerpen.
1643: Tyge Nilssøn starter Norges første trykkeri i Christiania
1644: Tyge Nilssøn sender ut det første trykte nyhetsblad i Norge, et lite en-siders flygeblad med sterkt propagandistisk preg i forbindelse med Hannibal-feiden.
1660: Verdens første dagsavis, "Leipziger Zeitung", startes i Tyskland.
1660: Enevelde innføres i Danmark - Norge med blant annet sterke begrensninger i trykke- og ytringsfriheten.
1668: England innføres som det første land i verden trykkefrihet (pressefrihet).
1731: Verdens første ukeblad, "The Gentleman's Magazine", startes i London.
1763: Samuel Conrad Schach starter Norges første avis, Norske Intelligenz-Seddeler" (Norske etteretningsseddeler) i Christiania.
1767: Norges eldste avis idag, "Adresseavisen" i Trondheim, startes.
1811: Friedrich Kønig tar patent på sylinderpresse som kan klare 800 trykk i timen.
1814: Norsk grunnlov innfører trykkefrihet i Norge.
1814: Dampmaskin brukes første gang for drive trykkpresse.
1819: Norges første dagsavis, "Morgenbladet", startes i Christiania.
1835: Engelskmannen Fox Talbot gjør fotografering praktisk anvendelig.
1835: Verdens første populæravis, "The Sun", startes i New York av James Gordon Bennet.
1836: Emile Girardin starter "La Presse" i Paris og innfører systemet med lav pris til leserne for å sikre et stort opplag som kan skape annonsemengde - og legger dermed grunnlaget for de prinsippene som senere har ført til finansiering av pressen som massemedium.
1844: Morse overfører første melding telegrafisk (pr. linje).
1848: Norsk byskolelov sikrer alle bybarn opplæring i lesing.
1849: Kabeltelegrafen blir alminnelig i Europa.
1853: Papir fremstilles av tremasse og papirprisene faller sterkt.
1860: Norsk landskolelov sikrer også alle barn i landkommuner opplæring i lesning.
1867: William Bullock, USA, oppfinner rotasjonspressen (rullpapir).
1867: Første praktiske skrivemaskin oppfinnes.
1867: Norsk Telegrambyrå, NTB, startes som privat eiet telegrambyrå.
1873: Prosess for bildegravering oppfinnes.
1876: Graham Bell, USA, overfører første melding pr. telefon.
1880: Prosess for bildegravering med halvtoner oppfinnes.
1884: Mergenthaler finner opp settemaskinen, Linotype.
1884: Første rullefilmkamera konstruert.
1889: Første strekklisje (for trykk av strektegning) i Norge laget av F. B. Jensen, Sandvika, Oslo, ved etsing.
1894: Carl Brunskow lager første autoklisje i Norge av Kroghs Lodsen til Folkebladet.
1896: Marconi sender første telegram pr. trådløs telegrafi.
1904: Telefoto i bruk; et bilde overført pr. telefonlinje for første gang - fra Munchen til Numberg.
1906: Den menneskelige stemme overført for første gang gjennom radio, USA.
1910: Norsk Presseforbund stiftes.
1917: Journalistutdanning startes i Norge; Norsk Presseforbund starter det første kortvarige journalistkurs.
1917: Oslo-joumalistene starter "Journalisten" - et felles fagtidsskrift for journalister og redaktører. Utgis i dag av Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i fellesskap.
1918: Norsk Telegrambyrå, NTB, overtas av avisene.
1920: Verdens første kringkastingsstasjon starter radiosendinger i Pittsburg, Pennsylvania, USA.
1923: Prøvesendinger for kringkasting i Oslo.
1924: Første faste kringkasting i Norge; privat radiostasjon i Oslo, finansiert gjennom reklame.
1926: De tekniske prinsippene for fjernsyn demonstreres i London.
1931: Forløperen for Norsk Journalistlag - Norsk Presseforbunds journalistgruppe - etablert.
1932: NTB oppretter egen bildetjeneste.
1934: NRK etableres som statlig monopol.
1934: Hell - skriveren tas i bruk i internasjonal nyhetstjeneste.
1936: BBC starter med prøvesendinger med fjernsyn.
1936: Norsk Presseforbund kommer med første "Vær Varsom"-plakat med retningslinjer for presse-etikk.
1938: Første overenskomst for norske journalister - avtale mellom NP's journalistgruppe og aviser organisert i Norsk Arbeidsgiverforening.
1940: Tysk okkupasjon av Norge fører til undertrykking av fri presse og kringkasting - som erstattes av illegale aviser og norske radiosendinger fra London.
1941: Det tysk-dirigerte NTB tar i bruk Hell-skriveren i Formidlingen av meldinger til avisene i Norge.
1945: Norge frigjøres, også norsk presse og NRK tar fatt på gjenreisingen.
1946: Norsk journalistlag dannes.
1950: Norsk Redaktørforening dannes.
1950: Første fotosetter i verden demonstreres.
1951: Presseorganisasjonene oppretter Journalistakademiet i Oslo -som våren 1965 går over til å bli den statlige Norsk Journalistskole som gir en 2-årig grunnutdanning.
1954: NRK starter prøvesendinger med fjernsyn i Norge.
1954: Fargefjernsyn i USA.
1954: Narvesen-prisen for "fremragende journalistisk innsats" opprettes.
1958: Norske Avisers Landsforbund (NAL) etableres gjennom en fullstendig sammenslutning av Norsk Bladeierforening og Oslo- avisenes Forening.
1960: Norsk fjernsyn i permanent drift.
1965: Rana Blad går som første norske avis over til offset-trykking.
1970: Statlig støtte til opprettholdelse av en differensiert norsk dagspresse (pressestøtten).
1970: Offentlighetsprinsippet innføres i norsk forvaltning, dvs. de fleste offentlige dokumenter i kommunestyrer, regjering, Storting etc. alle papirer er offentlige.
1970: Norsk Presseforbund omorganiseres fra å omfatte bare redaktører og journalister til en fellesorganisasjon hvor også Norske Avisers Landsforbund er med.
1973: NRK fjernsynet begynner med fargesendinger, fullt utbygget i 1977.
1975: Presseorganisasjonene etablerer Institutt for journalistikk for videreutdanning og anvendt presseforskning.
1977: Norsk Pressemuseum åpnes.
1977: Mergenthaler / Linotype produserer sin siste blysettemaskin.
1977: Spørsmålet om satelittkringkasting også for Norge tas opp.
1977: Spørsmålet om innføring av ny avisteknikk - datamaskiner og bildeskjermen - melder seg med full tyngde i norsk presse.
1979: NRK radio deles i to programmer - P 1 og P 2.
1982: Prøvedrift med privat nærradio og kabel- TV begynner.
1985: Kabel-TV tar av, store utbygginger i årene som følger, pr. 1994 med dekning ca. 2,8 mil. mennesker i Norge.
1991: Stortinget vedtar at det kan opprettes et riksdekkende, kommersielt TV 2 i privat eie, dog med en allmennkringkastingens profil som skal dekke alle gruppers behov.
1993: Nærmere regler for TV-reklame vedtas av Stortinget for fjernsynssendinger sendt fra norsk jord. TV 3 sender fra London og er ikke underlagt de samme reglene, sender reklame langt oftere enn de norske reglene tillater.
1993: NRK radio deles inn i tre kanaler; - P 3 som ungdomskanal, P 2 som kultur og nyhets- kanalen og P 1 som allmennkanalen eller Norgeskanalen.
1993: Privat riksdekkende radiokanal, P 4, opprettes etter ny lov om kringkasting fra Stortinget. Eid av det danske Aller- konsemet.
1996: NRK 2, den nye avlastningskanalen opprettes med Stortingets velsignelse.
KILDE: Torbjørn Wahles bok "Innføring i journalistikk", 2. opplag 1982.
