Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Papiret er antatt oppfunnet i Kina år 105 e.kr. av evnukken Ts'ai Lun fra det østlige Han Dynasti. Via Japan, den arabiske halvøy og Nordafrika nådde papiret – papirfremstilling – det 12. og 13. århundre til Spania og Italia og derfra til Tyskland. Kjøpmannen Ulman Stromer (1329-1407) ble den tyske papirindustriens far. St. Johannesdag i 1390 igangsatte han Tysklands første papirmølle.
Papiret kom til Norge 1687 som er det år Bentse Bruk ”Øvre Mølle”, ved Akerselva ble grunnlagt. Hans Nielsen Hauge bygde blere papirmøller, Egers Papirmølle Modum 1803, Fennfos Papirmølle Kristiansand 1806. Alvøen Papirfabrikk i Bergen startet i 1797 og ble lagt ned i 1981.
Den eldste og mest blomstrende papirfabrikant er visstnok vår felles venn vepsen.
Papiret er et komplisert sammensatt produkt. Det består for det meste av oppløste cellolosefibre sammenføyet med lim og fyllstoffer med trestokken som hovedbestanddel.
Treholdig papir (avispapir) benytter mekanisk slipmasse. Trefibrene blir slipt fra trestokken. Den ferdige fibermasse blir også tilsatt fyllstoffer og papiret kan bli etterbehandlet på ulike måter (bestrøket).
I termomekanisk papirmasse (TMP) blir flisen utsatt for intens varme, ca. 100 gr. C., fra skivene som kutter flisen. Varmen som oppstår, er grunnen til navnet termomekanisk papirmasse, tas opp av lgninskiktet som blir oppløst.
Det er som gjør at papiret gulner.
Trefritt papir blir også til fra trestokken, men her ”kokes” treflis til en cellulosemasse som blir ”renere” og gir bedre holdbarhet, f.eks. matpapir.
Papiret produseres i flere kvaliteter og tykkelser (gram pr. m2). Det kan gies ulike etterbehandlingesmetoder til ulike behov. Det meste som blir til trykkpapir bli bestrøket med kritt og forskjellige leire og/eller Latex-belegg, grunning om du vil, for å gi et bedre trykkbilde.
Klutepapir er basert på bomullskluter som er ”revet” opp slik at en får en masse av bomullsfibre. Klutepapir er et papir i særklasse og regnes for den beste og fineste papirkvalitet.
Alvøen Papirfabrikk, ved Bergen (1930 -1981), laget bl.a. klutepapir som ble brukt til pengsedlene våre.
Det heter "VIREPARTIET" fordi det er en duk, (kall det gjerne presenning) der papirmassen blir sprøytet på før det går inn i presspartiet, der vannet blr presset av.
Til avispapir, inn på virepartiet brukes: 1% treflis og 99% vann.
Mens papirmassen fremdeles er våt, blir vannmerket laget av EGOTTEUREN, (en valse som har det mønsteret vannmerket skal ha), papiret blir litt tynnere i mønsteret.
En papirmaskin kan være bortimot 100 m. lang, lager en uavbrutt lengde papir, og papirbanen er ca. 6-7m. bred.
Avispapir blir laget med en hastighet på 1200 m. pr.min.
KALANDEREN består av en rekke valser med forskjellig diameter. Når papiret passerer mellom dem oppstår det en gnidning som polerer og glatter overflaten. Papiret blir da tynnere, jevnere og glattere.
Papirets fiberretning blir til i papirmaskinen ved at trefibrene blir liggende i farstretningen i papirmaskinen.
Papiret er stivest i fiberretningen.
I en bok skal fibrene gå langs ryggen for at siden skal stå oppreist når man blar i en bok som står oppreist.
BØTTEPAPIR har ingen spesiell fiberretning, der ligger fibrene alle veier.
Standardformatene
Standardformatene består av et hovedformat (detsåkalte A-format) og tre spesialformater (B, C og D). Når det i daglig tale nevnes Standardformat, mener man A-formatet. De forskjellige formater i denne rekke dannes ved stadig å halvere utgangs-formatet, som for A er 840 x 1189 mm = 1m2), for B 1000 x 1414 mm, for C 917 x 1297 og for D 771 x 1090 mm.
For konvoluttenes vedkommende deles disse i B, C og D, hvorav C formatene er de alminnelige, mens B og D er spesial-formater.
Ved kongelig resolusjon av 26. august 1927 er det bestemt at enhver som er berettiget til å kjøpe papir til bruk i statstjenesten, skal bruke standardformater og velge blant de sorter som er inntatt i et prøvehefte, og ikke uten tvingende grunn anskaffe eller bruke andre sorter papir enn de som finnes i dette hefte. Likeledes skal embalasjen av disse ”statspapirer” være forsynt med et merke om at de er godkjendt til statsbruk. Heftet fåes hos enhver papirgrossist.
Fourdrinier's maskin er basis for den moderne papirfremstillingen, og har vært brukt i forskjellige varianter siden dens unnfangelse. Fourdrinier’en utførte alle stegene som trengtes for å omdanne tre til ferdig papirprodukt.
Nicholas Louis Robert (1761-1828), fra Essonnes i Frankrike fikk patent på endeløs papirmaskin i 1799. På den tiden arbeidet han for Leger Didot (1767-1829)
som han trettet med om eierskapet til oppfinnelsen. Didot mente England var et bedre sted å utvikle maskinen, men det ble en vanskelig tid fordi han ikke kunne reise dit selv, så han sendte sin svoger, John Gamble, en engelskmann som bodde i Paris. Gjennom en rekke bekjentskaper ble Gamble presentert for brødrene Henry (1766-1854) og Sealy Fourdrinier (1774-1847) som bodde i London og som ble enige om å finansiere prosjektet. Gamble fikk britisk patent, 20. oktober 1801. Ved hjelp, delvis av Bryan Donkin (1768 – 1855), en dyktig ingeniør, ble en forbedret versjon av Robert’s originale installert i Frogmore, Hertfordshire, i 1803, fulgt av en annen i 1804. En tredje maskin ble installert i Fourdriniers’ egen papirmølle i Two Waters. Fourdriniers kjøpte også en mølle i St. Neots, England, og hadde til hensikt å installere to maskiner der og videreutvikle maskinen.
Fourdrinier papirmaskin.
Tresnitt 1842
BØTTEPAPIR er håndlaget papir, for eksempel det man kan lage selv. Bøtten er betegnelsen på karet der papirmassen røres ut når en lager slikt papir.
Bøttepapir kjennetegnes ved at overflaten er glattere enn undersiden fordi vannet renner av på undersiden av silen og fibrene blir hengende ned.
Bøttepapir har ingen spesiell fiberretning, fibrene ligger i alle retninger.
