Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Det er antatt at kineserne var først ute med trykking, men siden ingenting er nedskrevet regnes Johan Gutenberg som oppfinner av den første boktrykkpressen.
Det var et stort fremskritt når sylinderpressen var lansert i 1812, ca. 350 år senere. I forhold til en trykkhastighet på ca. 200 ark pr. time kunne man på disse komme opp i en hastighet på ca. 1500 ark pr.time, som til da var en formidabel hastighet, sylindermaskinene fikk navnet "HURTIGPRESSER", enten de ble sveivet for hånd eller de var motordrevet. Den første motordrevne var Koenig's damp-drevne presse i 1814.
Den første rullrotasjons-pressen kom i 1843.
I dag trykkes opptil 70 - 80.000 aviser pr. time pr. presse.
Gutenberg's presse
Friedrich Gottlob Koenig
FRIEDRICH GOTTLOB KOENIG (født 17. april 1774 i Eisleben, død 17. januar 1833) var trykker og oppfinner. Han flyttet til London i 1806, der han oppfant sylinder-maskinen for i nesten 400 år, med bare noen få forandringer, hadde håndpressen beholdt sin 0pprinnelige form.
De neste to årene vendte Koenig oppmerksomheten til denne, patenterte og laget en motordrevet sylinderpresse med automatisk innfarging av trykkformen. Hans maskin hadde et frem og tilbakebevegelig fundament under fargevalsene og trykksylinderen og det laget basis for en bred variasjon av sylinderpresser som er fabrikkert helt opp til våre dager. I 1817 returnerte Koenig til Tyskland og sammen med ANDREAS FRIEDRICH BAUER (1783 – 1860) som var tysk ingeniør, etablerte de Koenig & Bauer Schnellpressenfabrik, som i dag er en av verdens største trykkpressefabrikker.
I tre hundre år var trykkeriene basert på Gutenbergs håndpresse, oppfunnet sent i det 14 århundre. Å operere store tunge presser som spydde ut 240 ark pr. time kunne man bli helt utslitt av. I 1803 da Friedrich Gottlob Koenig var en 27 årig tysk trykker som hadde studert matematikk, psykologi og mekanikk i Leipzig universitet fikk han ideen om å lage en dampdrevet trykkpresse. Han reiste rundt i Europa å så etter støperi, men ble møtt med skepsis og bortvising.
I november 1806 reiste han til England og der fant han en garantist for sin ide i Thomas Bensley, byens mest anerkjente boktrykker. Med hjelp av Andreas Friedrich Bauer, en tysk presisjons-instrumentmaker Koenig hadde møtt i London ble han i stand til å realisere sin idé.
I april 1811 ble maskinen Koenig hadde tatt patent på et år tidligere, presentert på et handelsshow i London. han trykket 3,000 ark av New Annual Register for 1810. Likevel, 3000 trykte ark fra en helmetall dampdrevet presse var ikke nok til å overbevise de engelske trykkeriene til å betale den betydelige pris det kostet å fabrikkere. Koenig så etter en måte å øke maskinens produksjon betydelig på. I løpet av de neste to årene kom han opp med en idé om å bruke en flat plate slik som var brukt på Gutenberg’s presse og en roterende sylinder som kunne flytte papiret og hurtig trykke det fra en flat form. Han fabrikkerte en motordrevet sylinderpresse med automatisk innfarging av formen. Hans maskin hadde bevegelig fundament som gikk frem og tilbake under fargevalsene og trykksylinderen. Ved bruk av dette prinsippet doblet Koenig produksjonen på maskinen, som beveget seg mykt og trykket med høy kvalitet.
Når John Walter II, utgiver av avisen The Times (grunnlagt i 1785 som The Daily Universal Register). så den nye pressen i aksjon i desember 1812, bestilte han to stykker. Montert sammen i en annen bygning for å unngå oppstyr rundt hans arbeidsstokk, trykket Walter’s maskiner hele opplaget av The Times om natten 28. november 1814. Produksjonen på Koenig’s sylinderpresse var øket til 1100 ark pr. time som var innledningen til en revolusjon innen trykking. Et annet forsøk med hans maskin var en modell som kunne trykke begge sider av papiret i en engang.
Når Koenig og Bauer gikk ut for å selge sin nye maskin utenfor England, møtte de motstand fra deres forretnings-partner Bensley. Til slutt ble de tre enige om å skille lag. Koenig og Bauer reiste tilbake til Tyskland og kjøpte et nedlagt kloster i Oberzell nær Würzburg, Bavaria 9. august 1817, de to partnerne var blitt gode venner, så de etablerte deres nye bedrift "Schnellpressenfabrik Koenig & Bauer".
Koenig ble dårlig behandlet og hans meritter som oppfinner ble fornektet. Den 3. January 1818, publiserte Bensley et leserbrev i Literary Gazette, der han snakket om trykkpressen som sin egen og nevnte ikke Koenig.
Når Koenig, nå bosatt i Tyskland, hørte om forsøkene de gjorde i England på å nekte for hans fortjeneste som oppfinner, bemerket han rett og slett til sin venn Bauer, ”Det er virkelig for galt at disse menneskene, som allerede har tatt fra meg min oppfinnelse, nå skulle prøve å ta fra meg mitt gode navn og rykte, når jeg reiste til England hadde ingen sett en dampdrevet trykkpresse før, når jeg reiste derfra var de eneste trykkpressene som var i bruk, de jeg konstruerte”.
Koenig reiste rundt i Tyskland og søkte nye kunder. Den første var Berlinutgiver "Decker og Spenner" som mottok to presser de hadde bestilt i 1822. Snart etter at de første maskin-trykte avisene kom ut i Europa tidlig i 1823, ble Tyskland’s trykk-etablissementer interessert i den nye teknologi. Mens de alle fikk dampdrevete presser laget i Oberzell av omskolerte jern og stålarbeidere, var Koenig atter rundt og gjorde nye forretninger, denne gang utenfor Tyskland. Etter en demonstrasjon av hans maskin på en håndverksmesse i Paris, tok Koenig inn bestillinger fra Danmark, Sveits, Nederland, Spania og Frankrike. Den første ordren ble sendt med muldyr over fjellene i Pyreneene. I 1828 opprettet Koenig en papirfabrikk som en bigeskjeft i et annet tidligere kloster i Bavaria. To år senere, når bedriften var på oppadgående, brakte Juli-revolusjonen i Paris eksportforretningen med Frankrike og innenlandske ordrer til en plutselig stopp. Papirfabrikken ble det unge foretaket’s eneste inntektskilde og dens arbeidskraft ble redusert fra 120 til 14 arbeidere. Tre år senere døde Friederich Koenig rett før sin 59 årsdag, Andreas Bauer ble bedriftens direktør.
Mens bedriftens odremengde begynte å øke og Tyskland’s økonomi sakte ble gjenvunnet i andre del av 1830 årene, økte behovet for trykkpresser og flere konkurrenter dukket opp. Enkelte, de fleste av dem sprang ut fra Koenig & Bauer. Bauer var en brilliant ingeniør men manglet Koenig’s forretningstalent, strategisk tenkning og fantasi. Hans motstand til å prøve nye modeller og fabrikkprosedyrer, foreslått av bedriftens yngre stab, ledet til nye etableringer av tidligere Koenig & Bauer ansatte. En av dem var Friedrich Koenig’s nevø, Fritz Helbig, som satte i gang en fabrikk i Wien, Østerrike i 1836 sammen med Leo Müller (Schellpressenfabrik Helbig & Müller), nå KBA-Mödling. Når den nye erfaringen begynte å styre Koenig & Bauer’s markedsledelse, laget Bauer en ny type presse og solgte 24 av dem året etter at maskinen var vist første gang i 1840. Likevel motsto Bauer utvidelses-idéen til sin død 27. februar 1860. Bauer ble begravet ved siden av sin venn Koenig på den lille gravplassen i Oberzell, tett ved fabrikken de opprettet.
De fleste trykkpresser hadde sitt utspring fra en eller annen av Koenig’s sylinderpresser.
Det er ikke mulig å gi en kort beskrivelse av utviklingen av de utallige typer sylinderpresser som er utviklet siden da, men to versjoner som hadde merkbar suksess i en lang periode var ”Warfedale”, en stoppsylindermaskin utviklet av David Payne i 1858 og Miehle totur-maskin som var oppfunnet av Robert Miehle i Chicago i 1880 årene.
Til den tid var to andre hovedaktører i Tyskland’s presse-industri etablert:
Etter Andreas Bauer's død tok Friedrich Koenig's to sønner over styringen av bedriften. Fredrich Jr., var en god organisator mens Wilhelm tok hånd om den tekniske siden av entreprisen. De hadde stor støtte i deres unge mor Fanny Koenig som gjorde forretningskorrespondansen og hjalp til med kalkulasjon og avtaler. Fanny Koenig var den drivende kraft ved et stort antall sosiale stønadsprogrammer for Koenig & Bauer arbeidere – som sykestønad, en bedriftssparebank, et arbeidstreningssenter, og innlosjeringer for arbeiderne – som startet i 1860.
Koenig & Bauer AG (KBA) fabrikkerer avisrotasjoner, rullpresser for trykking av bøker, telefonkataloger, rotogravurepresser, konvensjonell- og digital offset og sikkerhetstrykking.
Koenig & Bauer AG er i dag en av verdens største trykkpressefabrikker og hovedkontoret ligger fremdeles i Würzburg i Tyskland.
I 1844 startet en annen nevø av Friedrich Koenig, Carl Reichenbach, pressefabrikken Sander’sche Maschinen Fabrik (1857 Maschinenfabrik Augsburg, 1920 MAN), Koenig & Bauer’s hovedkonkurrent MAN. Den andre, Heidelberger Druckmaschinen, var opprettet av Andreas Hamm etter at han gav opp partnerskap med tidligere Koenig & Bauer-arbeider Andreas Albert.
MAN, HEIDELBERG, KOENIG & BAUER og GOSS er store pressefabrikker i dag.
Sylindertrykk-maskin „Doppelmaschine“ 1814 mod. drevet med damp
Hurtigpresse 1812 mod.
Augustus Applegath
og Edward Cowper
AUGUSTUS APPLEGATH, oppfinner av den vertikale trykk-presse.
Applegath var født i 1788 og døde i februar 1871. Han bodde i Dartford distriktet i over 40 år, etablerte et silketrykkeri i byen i 1843.
Applegate var en produktiv oppfinner. Han registrerte atten forskjellige patenter i sitt navn til forberdringer i boktrykk og silketrykk, og oppfant metoden trykkmaskinen som avisen The Times var trykket med på midten av 1800 tallet.
På Koenig’s retur til Tyskland I 1818 ble Edward Cowper og Augustus Applegath ansatt i The Times som ingeniører. De gjorde mange forbedringer til Koenig’s basismodell, inkludert et stort antall modifiseringer på fargeverket, og det ble fortsatt brukt av The Times til 1827.
I 1828 ble Augustus Applegath og Edward Cowper’s fire-sylinder-presse i The Times installert, som kunne trykke 4,000 ark pr.t.
Cowper fant senere opp en rotasjonspresse for The Times. Rotasjonspressen trykket fra stereotypiplater fra en rund sylinder. Deres første rotasjonspresse som var i bruk fra 1848, trykket 8,000 ark pr.t. Tjue år senere kunne deres forbedrete rullrotasjons-presse, trykke 20,000 ark pr.t.
I løpet av en tid flyttet Cowper pressefabrikken fra London til Manchester, der han fant utdannete energiske arbeidere, klar til å utføre deres planer. Han sikret seg gode avtaler i tillegg til moderne maskinverktøy i samme bygning som Wren og Bennett.
Cowper var også med på å utvikle stereotypien.
Modell av Applegath og Cowper's perfecting sylindermaskin 1818 mod.
Edward Cowper
Applegath's vertikale 10 mann-innmatings rotasjonspresse fra The Times 1851-52 mod.
John Walter III
I 1862 innlot JOHN WALTER III, sønn av eieren av The Times John Walter II, seg med et prosjekt med å designe en rullrotasjon, en prototype ble bygget I 1866 og, etter en serie med hemmelige prøvekjøringer, ble fire Walter III maskiner satt i gang i Printing House Square i 1869. Pressene var mye mer kompakt enn deres forgjengere og de behøvde ferre folk til å betjene dem og produserte ca. 10.000 ark av en åtte-sides avis pr. time.
Dette representerte et slikt fremskritt at The Times kunne trykkes på mindre enn halvparten av tiden enn de behøvde før.
”Walter”-pressen ble et vendepunkt for hurtigtrykkende boktrykk-presser, og viste vei for den senere utvikling av lithografiske og gravure-trykking. Walter-pressen fra 1866 var den første rotasjonspressen som trykket fra bøyde stereotypiplater direkte fra rull. Den hadde ikke falseapparat, men en kniv som skar papiret til ark. Falseapparat ble montert på "Victory" rotasjonspresse som var markedsført i 1870, og ble montert på The Times's "Walter"-presse, i 1885. Kapasiteten var 10.500 ark pr.t. I 1870 årene ble rotasjonspresser installert i mange aviser med store opplag.
Walter-pressen som ble brukt i The Times ble fullstendig utkonkurrert av Hoe’s maskin i 1895, som kunne trykke, kutte og false 24.000 aviser pr.time.
"Walter" rotasjonspresse 1897
WILLIAM A. BULLOCK
WILLIAM A. BULLOCK, oppfinner av rullrotasjons-pressen, var født I New York I 1813 og døde I Pennsylvania, 14. april 1867.
Frem til 1867 ble alle avispresser, matet for hånd, og de fleste trykket bare på en side om gangen. Papiret måtte da en gang til gjennom pressen for å trykke andre siden. Det var blandt presseingeniører helt klart at å trykke på begge sider av papiret var mer effektivt med en papirgjennomgang av pressen. William Bullock i Philadelphia laget en slik presse i 1865 og initiativtaker var "The Times".
I yngre år, sammen med sin bror, arbeidet han som maskinist og jern-støper. Han ofret all sin fritid på bøker og tilegnet deg god teoretisk og praktisk kunnskap i mekanikk. Som 21 åring hadde han sin egen maskin forretning i Savannah, Georgia. På denne tid beskjeftiget han seg med fabrikasjon av forskjellige ting, shingel-kutter, høy og bomullspresser og frøplantemanskin. Han oppfant også en såmaskin som han fra The Franklin Institute fikk en pris for i 1849. Kort etter begynte han utgivelse av en avis, ”Banner of the Union” 1849. I 1853 hadde han en handrevet presse som hadde påleggerapparat, en ide som siden la grunnlaget for hans senere presser. En av dem designet han for i 1860 for Frank Leslie's Illustrated Weekly.
I 1860 flyttet Bullock til Pittsbug og i løpet av få år utviklet han en trykkpresse han kalte rotasjons-presse. Richard March Hoe hadde da oppfunnet rotasjonspressen I 1840 årene, men Bullock gjorde forbedringer av Hoe’s konstruksjon. Bullock’s presse gjorde det mulig å trykke fra store papirruller og slutte med håndmating som på tidligere presser. Pressen var selvjusterende, trykket på begge sider av papiret, falset og hadde en sagtakket kniv som sjelden behøvdes å slipes, og kuttet til ark med hurtig presisjon. Pressen kunne trykke 12.000 og senere modifisering trykke 30.000 ark pr. time.
På en underlig måte ble Bullock drept av sin egen oppfinnelse. Mens han var i ferd med å sette opp og justere en av sine nye presser, ble Bullock 3. april 1867 tatt av en hoveddriftsreim fra maskinrommet. Hans fot ble knust og måtte amputeres, og etter få dager fikk han koldbrann. Bullock døde som følger av amputeringen av hans fot.
Smithsonian Institution's modell av William Bullock's rotasjonspresse
Robert Hoe & Co
ROBERT HOE (1784 - 1833) var født i England i 1784. Han studerte byggeteknikk før han immigrerte til Amerike i 1803. Ved ankomst møtte Hoe Matthew Smith og sammen skapte de Smith & Hoe Compani i 1805 i New York City og spesialiserte seg på handpresser laget av tre. På grunn av strukturen i materialene som ble brukt, bestemte Smith og Hoe at de skulle innlemme en sagavdeling i bedriften. Etter Smith’s død, tok Hoe over bedriften og endret navnet til R. Hoe & Compani i 1822. Han fortsatte å produsere trykkpresser og sammen med sin sønn laget tallrike forbedringer på eksisterende maskineri. Den utsmykkete "Washingtonpressen" var oppfunnet og patentert i 1821 av Samuel Rust. I 1827 kjøpte Hoe, og utviklet Samuel Rust's patent og begynte å fabrikkere den. Etter hans død i 1833 overtok sønnene Richard March Hoe og Robert II den daglige styringen av bedriften og er ansett med en rekke forbedringer og fikk patent på disse forandringene. Det ble merkbare fremskritt med R. Hoe & Co., inkludert et mekanisk arkleverings-system for hurtiggående sylinder-presser. R. Hoe & Co.’s arbeid hjalp til og lettet den hurtige og billige produksjonen av aviser.
I 1860 årene var Hoe’s maskiner med fire, seks, åtte eller ti papirmatestasjoner mer utbredt enn noen andre maskiner for avistrykking.
Omtrent på samme tid som Applegath og Cowper utviklet sin vertikale rotasjonspresse var amerikanske ingeniøres i ferd med å eksperi-mentere med en horisontal rotasjonspresse. En slik presse fabrikkert hos Hoe ble installert i1857 for å trykke Weekly Newspaper, som hadde et opplag på ca. 500.000 tidlig i 1860 årene, og senere samme året bestilte The Times to av Hoe’s gigantiske "Lightning" ten-feeders. Disse maskinene kunne levere 20000 trykk pr. time, de gamle som ble tatt i bruk i 1858 ble snart umoderne. I 1860 årene ble Hoe's rotasjonspresse med fire, seks, åtte eller ti matestasjoner tatt i bruk mer enn andre maskiner for trykking av aviser.
I 1886, etter farens og onkelens død, fikk Robert Hoe III kontroll over selskapet. I de påfølgende år, ble det bedre tider for bokbinding enn for fabrikk-industri. Etter hans død i 1909 overtok Robert Hoe IV, men han ga seg i 1924. Det året ble bedriften inkorporert og et råd med direktører ble annonsert. Robert Kelly ble direktør og Hoe-familien var ikke lenger med i firmaet. I annen verdenskrig produserte bedriften deler til våpen. Etter krigen falt aksjene og i 1969 ble bedriften nødt til å erklære seg konkurs.
I 1962 offentliggjorde firmaet en plan om utleie av offsetpresser til dagsaviser. Pressene kunne leies uten forpliktelse til kjøp. Planen hadde det ideelle formål å hjelpe mindre dagsaviser til, uten stor kapitalinnsats, å ta moderne avisteknikk i bruk.
Gjennom 1970 årene ble Hoe-fabrikken revet ned mens styret fokuserte på å gjenoppta sagproduksjon som den nye bedriften. I 1984 kjøpte Pacific Saw and Knife Company R. Hoe & Co. som ble til Pacific/Hoe Saw and Knife Company. Firmaet eksisterer i dag.
Robert Hoe
Richard March Hoe
Washington presse
Hoe's Lightning, 10 manns-innmatings rotasjonspresse. Fra en katalog fra firma R. Hoe & Co. 1867.
Med denne pressen kom man opp i 10 - 20.000 firesidige aviser pr. time, med trykk på en side av papiret.
Andreas Hamm
GEORG HAMM begynte forretning i 1844, åpnet en maskinfabrikk og et klokkestøperi i Frankenthal. Hamm’s 26 årige yngre bror, Andreas, tok over brorens selskap med partnere og omdøpte selskapet til Hemmer, Hamm og Compagnie i 1850 som markerte starten på Heidelberg’s historie. Andreas Hamm forlot selskapet året etter for å starte sin egen bedrift, kombinerte hans to interesser, klokkestøping og trykkpresser.
I 1863 fikk Hamm med seg en trykkpresse-arbeider, Andreas Albert, som hadde fullført læretiden i pressefabrikken Koenig og Bauer.
Det nye selskapet, Maschinenfabrik Albert & Hamm, fortsatte å støpe klokker, men begynte også å lage trykkpresser som ga selskapet rask berømthet. De gikk sammen å laget deres visjon av høyhastighets-pressen Heidelberg.
I løpet av bare to år hadde de fabrikkert 14 slike presser og etablert et omdømme langt utover Tysklands grenser.
Konkurranseinstinktet av to menn, som før hadde vært en sterk drivkraft for mange med deres suksess, varte til 1873. Hamm ønsket å fortsette klokkestøpingen, og vant konkurransen om støpingen av den 27 tonn tunge keiserklokken i Cologne Cathedral.
Partnerne ble konkurrenter, med A. Hamm OHG Schnellpressenfabrik und Eisengiesserei seiret han med hevet hand i 1875 med debuten av Hamm’s "high-speed cylinder letterpress" som raskt fikk internationalt ry.
Et år etter Andreas Hamm’s død (22. juni 1894), solgte hans sønn Carl Hamm selskapet til Wilhelm Muller som i 1896 flyttet den fra Frankenthal til Heidelberg, ble omgjort til aksjeselskap, ble navnet endret til Schnellpressenfabrik A. Hamm AG Heidelberg. Hamm navnet ble snart fjernet og navnet ble nå Schnellpressenfabrik AG Heidelberg.
Første verdenskrig hindret fabrikken å ekspandere og salget stoppet. I 1916 omstilte de seg til produksjon til den tyske krigsmakten. I 1919 overtok Richard Kahn ledelsen av fabrikken. Kahn stimulerte utviklingen til fabrikkens første digeltrykkpresse, og spesielt introduksjonen av automatisk arkmating.
Karl Georg Ferdinand Gilke kom til Heidelberg i 1912 og utviklet det vi kaller vingegripere, beskrevet som automatisk mating og plasserings-utstyr.
Digelserien ”Express” som begynte etter 1. verdenskrig og trykket 1000 ark pr. time ble en stor suksess. På grunn av stor etterspørsel ble den aller første monteringslinjen i en tysk trykkpressefabrikk satt i gang, tillatelse: 100 digeltrykkpresser pr. måned.
Sammenslåingen med Maschinenfabrik Geislingen (M.A.G.) i 1929, økte fabrikkens støperikapasitet tidlig i 1930.
I 1934 introduserte Heidelberg en fullautomatisert entur sylinderpresse på markedet, "Original Heidelberger Sylinder".
I 1957 begynte Heidelberg produksjon i Wiesloch nær Heidelberg, som til 1959 hadde levert 100,000 presser.
Det var ikke før 1962 at fabrikken startet produksjon av offsetpresser.
I år 2000 feiret fabrikken 150 års jubileum
Andreas Hamm
Heidelberg vinge
Heidelberg sylinder
Robert Miehle
ROBERT MIEHLE var født i Midwesten i 1860 og døde i 1932, arbeidet som pressemann i sin bror’s trykkeri i Chicago. I 1884 patenterte han en to-tur sylindermaskin. Ca. 1890 opprettet han Miehle Printing Press & Manufacturing Co. for å bygge trykkpresser. Med det samme Miehle var etablert, var dens dominanse på flattrykk sylinderpresse-markedet aldri truet.
Edward Chesire, en pressedesigner fra Milwaukee, skapte I 1920 en vertikal modell av en sylinderpresse. Etter byggingen av tre presser solgte han rettighetene til Miehle året etter. Flere endringer i designen ble gjort av kjøperen og Craig Spichter. 10. oktober 1921 fikk pressen sin debut.
På tross av at pressen var skikkelig testet tidligere, ble den møtt med en viss skepsis fra noen få trykkere p.g.a. dens radikale fravikelse fra tidligere konvensjonelle fundamentpresser.
Den aksepterte formen for denne type presser, arbeidet med en sylinder som dreiet i stasjonære lagre over et horisontalt bevegende form-fundament. Fundamentet beveget seg frem og tilbake tilsvarende hastigheten på den roterende sylinderen over. Griperne holdt papiret fast på sylinderen som gjorde det mulig for sylinderen å trykke.
To-turmaskinene ble veldig populær blant fundament-pressene fordi prinsippet for heving og senking av sylinderen fikk trykkeren mulighet å låse sylinderen i en ikketrykkende posisjon hvis han bommet med arkføringen.
Årsaken til konstruksjonen av vertikalt fundament og sylindergange var: behagelig, tilgjengelighet, mindre vibrasjon og mindre gulvplass.
En utgave av Miehle Vertikal var at mens fundament og sylinder gikk opp og ned vertikalt, gjorde de det i motsatt retning. Formen på Miehle Vertikal hjorde at den ble tilsvarende høyere sammenlignet med andre sylinderpresser.
Miehle Vertikal hadde en uvanlig kombinert lede og griperstang som eliminerte alle former for griperjustering med forskjellig papirtykkelse. Frontanleggene trengte ikke å tilbakestilles, griperne ble den samme for alle typer jobber.
I løpet av 40 år var det produsert 25.000 Miehle Vertikal, og 22.000 var fremdeles i bruk! Dette gav nytt liv til 1900 års slagordet, ”Du har aldri hørt om en Miehle Vertikal presse som er blitt skrapet".
Produksjonsøkningen, spart tid ved tilretteleggingen og lavere arbeidskostnader gjorde offset mer og mer attraktiv til et bredere antall av trykkere.
Fra 1960 sluttet produksjon av sylinderpresser med unntak av Miehle Vertikal. Miller Hi-speed presse, laget siden 1920, ble avbrutt.
Fra midten på 1970-tallet kjøpte ikke trykkeriene nye høytrykkspresser. 5. juli 1978 ble den siste Miehle Vertikal bygget ved Rockwell Graphic Systems (Miehle Printing Division), selskapet som overtok Miehle-Goss virksomheten. Det var slutten på en æra.
