museumstrykkeriet

Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.

Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.

Ok, I got it

Monotypemaskinen ble oppfunnet av Tolbert Lanston (1844 – 1913) mellom 1885 og 1897. Ble tatt i bruk i 1897.
Den består av to separate enheter, et tastatur som produserer en perforert papirremse og et støpeapparat som er kontrollert av denne papirremsen og støper enkle (løse) typer i linjer.

Tastatur til Monotype støpeapparat

På monotypemaskinen kunne man sette nær sagt alle arbeider, fra de enkleste til de mest kompliserte som fremmede språk (f. eks. russisk, gresk og tyrkisk), med alle aksenter, kjemiske og matematiske arbeider, oppstillinger og tabeller.

Settebordet er frittstående fra støpe-maskinen.
Setteren tastet på tastaturet og tegnene ble overført til en papirremse som etterpå ble satt inn på støpeapparatet, der løse typer ble støpt.

Flere tastaturer kunne være i bruk samtidig og levere papirremser til ett støpeapparat.

Monotype støpeapparat

Når arbeidet med settingen på tastaturet var ferdig, ble papirremsen tatt ut av tastaturdelen og satt inn i støpeapparatet. Små nåler gikk inn i hullene og apparatet fant matrisen som stemte med hullformasjonen. Varmt bly ble sprøytet inn i matrisen og en og en type ble støpt.
Matriserammen inneholdt 255 matriser og maskinens hastighet var 12 000 typer med 6 pkt. kegel pr. time.

Fordelene med Monotype i forhold til Linotype var flere:
Skjema og tabeller ble laget på en raskere og enklere måte, det var enklere å skifte til andre skrifter. Monotype hadde f. eks. russiske, greske, tyrkiske og matematiske tegn, noe som ikke var vanlig i Linotype, hvis det var feil i setningen byttet man bare de bokstavene som var feil, ikke hele linjen som på Linotype.

Piczo