museumstrykkeriet

Farens død i 1791 tvang ham til å oppgi studiene og heller hjelpe sin mor og åtte søsken, og han forsøkte seg som skuespiller og skrev et suksessfullt stykke "Connoisseur of Girls".
Problemer med trykking av hans teaterstykke "Mathilde von Altenstein" førte til at kom i gjeld, og fikk ikke i råd til å utgi et nytt stykke han hadde skrevet. Senefelder som hadde fått forelesning i kjemi eksperimenterte med hittil ukjent etseteknikk ved bruk av fet, syremotstandsdyktig blekk på en finkornet sten av Solnhofen limestone som han fant i Bayern i Tyskland. Han oppdaget da at den kunne utvikles til å trykkes fra en flat overflate, den første planografiske trykkeprosess.
Han ble kjent med musikeren Franz Gleisner, dette ble det første steintrykkeriet og gradvis brakte de teknikken inn i en arbeidsform, utviklet både den kjemiske prosess og den spesielle formen med trykking fra stein.
Det var i 1796 han kunne vise fram sine første trykk fra stein, men det var trykk som var tatt fra en tegning som sto opphøyd på steinen ved at steinflaten var etset ned.
Selv om metodene hans var fullt brukbare for trykking, manglet han kapital til å skaffe seg en presse, steiner og papir.
Senere begynte han å trykke noter, som trykkmetoden fungerte veldig godt til. Han ble kjendt med musikeren Frantz Gleisner, og disse opprettet trykkeriet Gleisner & Senefelder.
I 1799 fullførte han den første steintrykkpressen ”galgepressen”. Fra 1805 forsøkte han med andre materialer, forskjellige metaller til trykkformer.

Den endelige oppfinnelsen kom ved et rent slumpetreff. Et papir som var skrevet på og behandlet med gummi arabicum, ble dyppet i en skål med vann der det fløt noen oljedråper. Han oppdaget at oljedråpene bare festet seg der det var skrevet, mens papiret ellers var helt hvitt. Etter nye forsøk, prøvde han på kalksteinen. Med såpe tegnet han på kalksteinen, strøk over med gummi arabicum, og farget inn steinen, det virket. Trykkfargen festet seg bare der det var tegnet med såpe. Det egentlige lithografiske trykk fant han fram til i München i 1798.
Han kalte den ”stentrykk” eller ”chemisk trykking”, men det franske navnet ”lithography” ble mer vidt akseptert.

I 1806 prøvde han seg med et eget trykkeri, men siden
teknikken var kjent fikk han konkurranse og måtte gi seg.
I 1809 ble han leder for det statlige trykkeriet i Bayern.
Vollstandiges Lehrbuch der Steindruckerei ”Fullstendig lærebok i steintrykk” kom ut i 1818 på tysk, fransk og A Complete Course of Lithography på engelsk.
Han sikret patent over hele Europa og publiserte oppfinnelsen i 1818 i som var oversatt i 1819 til fransk og engelsk.
I 1820 årene ble lithografien vider utviklet til full fargetreykking fra flermetallsplater og chromolithografi (flerfargetrykk) ble den mest viktige teknikken i fargetrykking.
Senefelder ble dekorert av kong Maximilian Joseph av Bavaria og statue av ham står i byen Solnhofen, hvor lithografisk stein fremdeles brytes.

Alois Senefelder bidrar sterkt sammen med William Ged’s oppdagelse av stereotypien, Friedrich Koenig’s dampdrevne presse og Ottmar Mergenthaler’s Linotype settemaskin, til deres innføringseffekt. Den gjorde trykking slik at folk hadde råd til det og at det ble mer tilgjengelig og viktig for kunst og avistrykking. Det passet seg slik at Senefelder fik se sitt prosjekt ble vidt brukt både i kunst og trykkerivirksomhet og som den dominante metoden billedreproduksjon i trykkeri-industrien.

Ca. 350 år senere enn boktrykker-kunsten.
Steintrykk var en tid direktetrykk fra stein til papir. Senere, mer ved en tilfeldighet, oppdaget man at trykk avsatt fra steinen på trykk-sylinderen så over til papiret, ga et klarere trykk enn ved direkte trykk fra steinen og ble da kalt offset (avsetting). I dag er offset den mest utbredte trykkmetoden. I stedet for steinen brukes det i dag aluminiumsplater som er behandlet slik at de er lysømfintlig. Trykkbildet blir påført platen enten ved negativ / positiv film som belyses, eller ved laser-belysning. Offset er indirekte trykk fordi trykkbildet fra metallplaten overføres til en gummiduk som igjen trykker på papiret. Stein som trykkform ble brukt langt opp i 1950 årene og brukes vel i dag bare som lithografiske trykk av kunstnere.

Senefelders første steintrykkpresse

Steinbrudd i Solnhofen

Prinsippet i en offsetpresse

Lithografi (gr. Lithos = stein, grafein = skrive).

Lithografi er en grafisk flattrykkmetode.
Fet farge tegnes på kalkholdig sandstein og behandles slik at trykkfargen bare fester seg der det er tegnet når steinen blir fuktet med vann.

Prinsipp steintrykk

Til offset brukes en aluminiumsplate (offsetplate) som er festet til platesylinderen i pressen, en gummiduk er spent om den andre, og papiret går mellom gummiduk og den tredje sylinderen som kalles mottrykksylinder. Eller mellom begge gummidukene (en på hver side av papiret) duk mot duk.
Prinsippet i prosessen er at fett og vann frastøter hverandre.

Steintrykkspresse fra 1850

Lithografiske steiner

Når man var ferdig med å trykke fra steinen, ble den tatt vare på og lagret til neste gang det samme motivet skulle trykkes, eller det trykkende arealet slipt bort og man tegnet et nytt motiv som skulle trykkes. Trykkeriene hadde mange tonn med stein i lagringsreoler, flere hundre stein.
Pressene var konstruert slik at man kunne regulere høyden mellom trykk-sylinder og fundament, for etterhvert som stenen ble slipt ble den tynnere.

I 1904 sto Ira W. Rubel, en amerikansk trykker og trykket i Nutley, New Jersey. Ved et uhell kom det avtrykk på gummiduken som da var mottrykksylinder for stentrykk. Neste ark han trykket fikk avtrykk fra sten på ene siden og fra gummiduken på den andre siden. Han oppdaget da at trykket var klarere og renere på den siden med avtrykk fra gummiduken. .
Selv om teknikken ved Barclay & Fry i London i 1875, var å trykke fra sten til blikk for emballasje, ble ikke teknikken anvendt til å trykke på papir før i 1903-04 når Rubel fant opp den første tre sylindrete offsetpresse for papir, plate, duk og mottrykk.
Rubel reiste til England og slo seg sammen med fabrikker som bygde offsetpresser. Like maskiner ble laget i Amerika av Potter Printing Press Co. og Harris. Den første engelske offsetpressen ble bygget av George Mann som tok ut patent på sin egen versjon i 1906.

Albert Madsen ved Ira W. Rubel 's offsetpresse 1906 mod., han arbeidet sammen med Rubel fra 1907.

Georg Sigl’s Lithografiske Maskin

I 1851 tok den østerriske ingeniøren , Georg Sigl (1811 – 1887), ut patent på en motorisert steintrykksmaskin som fuktet- og innfarget automatisk.
I 1854 brukte Imperial Printing Office i Wien en Sigl maskin som trykte 800 – 1000 ark pr.t.
Effekten med bruk av motoriserte lithografiske maskiner var helt avgjørende, slik som Koenig’s maskin nesten førti år tidligere; dessuten kunne litografien være istand til å profittere på erfaringene som tidligere ingeniører hadde gjort med boktrykkmaskinene og begynte snart å lukke gapet mellom dem.

Georg Sigl's lithografiske presse 1851 mod.

Å r s t a l l o m l i t h o g r a f i

1771 Senefelder blir født
1796 Senefelder’s første forsøk å gravere i sten
1799 Senefelder oppdager det”chemiske” trykk. Han får 15 års eksklusiv trykkrettigheter av prinsen av Bavaria
1800 Senefelder søker patent i London.
1802 11. februar får André Offenbach 10 års patent i Paris for lithografisk reproduksjon
1806 Opprettelse av Senefelder, Gleissher & Co. trykkeri.
1810 27. april, andre forsøk 15 års patent for å gravere i sten
1816 Lasteyrie etablerer sitt lithografiske trykkeri i Paris. Lasteyrie og Engelman eksperimenterte med fargetrykk ved bruk av to stener.
1817 Lithografi blir innført til Belgium av Ambroise Jobard.
1818 3. mars får Guillaud og Laprévotte fire årspatent for å lage og bruke kunstig sten for lithografisk arbeid. .
1819 27. oktober får Engelman fem års patent på sin vaskeprosess.
1820 2. november tar Seib ut fem års patent for hans lithografiske trykk på stoff.
1820 22. juni tar Paulmier ut patent på sin “scrape board” lithografiske prosess.
1824 Malapeau forbedrer sin lithochromeprosess.
1825 Første lithograpfi fra Goya "Les taureaux de Bordeaux".
1827 10. november tar Didot og Motte ut fem års patent i Paris for deres prosess på lithografi.
1831 Colour lithography stammer fra ved Didot.
1832 Fargelithografi ved bruk av flere plater, oppfunnet av Hildebrand i Berlin.
1834 Senefelder dør, fattig og blind.
1834 4. juni får Breugnot 15 års patent for en ny lithografisk prosess som gjør at sinkplater overtar for de mer tradisjonelle stenene. Den nye prosessen blir kalt zincography.
1837 31. juli, tar Godefrey Engelmanns, far og sønn, ti års patent på en ny lithogrsfisk fargetrykk-teknologi, kalt chromolithografi.
1839 P. og A. Dupont finner opp en ny overføringsteknikk for trykking av oldtidstekst ved bruk av lithografi.
1840 Tissier første graverte lithografiske stener kan brukes som matriser for typografi, denne oppfinnelsen ble basert på tidligere arbeider gjort av Girardet.
1850 Gillot begynner å lage overføringer på sinkplater som ble relieffklisjéer. Han kaller metoden
1855 L.A. Poitevin finner opp photolithography.
1904 Amerikaneren Rubel finner opp offsetteknikken med tresylinderpressen (plate, duk og mottrykk).

Piczo