Piczo

Log in!
Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.

Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Ok, I got it
Les mer og bla i   bibelen her
Johann Gensfleisch Gutenberg (ca. 1397 – 1468) tysk gullsmed og boktrykker i Mainz, regnes som oppfinner av boktrykkerkunsten slik vi kjenner den i dag ved at han ved trykkingen benyttet løse typer.
Han la grunnlaget for det som vi i dag opplever som helt normalt, å lese.

1452.
Gutenberg begynner med trykkingen av 42-linjers bibelen. I Det Herrens år da man skrev 1452, var et godt år: Da begynte man å trykke, og den første boken man trykket var Bibelen på latin, "Biblia Latina Vulgata".
Den ble trykket med stor skrift, slik som den skriften man trykker messebøker med i dag.

1455.
Gutenberg fullender 42-linjers Bibelen etter treårig arbeid, det første store verk i den nye kunst.
Bibelen, som ble satt i to spalter, omfatter 1282 foliosider.
48 eksemplarer av Bibelen eksisterer fremdeles. 7 eksemplarer på pergament, resten på klutepapir.

Bibelen i 42 deler er å anse som kroningen av Gutenbergs trykkekunst. Verket i to bind med til sammen 1282 sider oppstod i blomstringstiden / glansperioden av hans virksomhet med hjelp fra rundt 20 medarbeidere. Gutenberg har støpt 290 forskjellige figurer for denne Bibelen. De fargerike initialene og tegnene ble senere innpasset av en maler og en rubrikator. Av de 180 eksemplarene ble antakelig 150 trykket på papir og de gjenstående 30 på kostbarere pergament. I dag finnes ennå 48 eksemplarer, hvorav to er i Gutenberg-museets besittelse. Med denne Bibelen, som inntil i dag tilhører de vakreste trykte bøker i verden, har Gutenberg bevist at den "nova forma scribendi" (den nye skriftformen), var estetisk likeverdig med håndskriften som da hadde sin glansperiode. Utviklingen av den svarte kunsten medførte en omveltning i skriveverdenen. Utbredelsen av vitenskap og vitenskaplig kunnskap fremmet også det økonomiske fremskrittet og ble en milestein i retning nytiden.
Göttingen B42 bibelen er en av fire helt komplette bevarte eksemplarer på pergament. De andre tre er i British Library i London, the Library of Congress i Washington og Bibliothèque Nationale i Paris.
En håndskrevet kommentar i margen på Göttingen utgaven.
Gutenberg's første boktrykkpresse ble bygget i Strasbourg i 1441. Han utviklet pressen fra skrue-type vinpresser. I 1444 ble den flyttet til Mainz og i 1856 ble den stykkevis gravd frem av branntomten i "Hof zum fungen" hvor Gutenberg hadde sitt trykkeri.
Pressen var ikke så svært kraftig, laget av tre som den var, derfor kunne han ikke trykke mer enn én side i hver operasjon.
Film fra et trykkeri her
Fra et bokbinderi her
Les mer om Gutenberg her
Utbredelsen av trykkevirksomheten i Europa
Gutenberg's første presse
Johan Gutenberg’s tidlige liv.

Mens Gutenberg vokste opp ble en ny måte å lage bøker på tatt i bruk, som var en god del bedre enn å skrive mange eksemplarer for hånd. Det ble kalt klisjè-trykk, eller treklisjé-trykk.
Trykkeren skrev først bokstavene på en treplate i den størrelsen siden skulle trykkes i, deretter skar han ut hvert ord av den skrevne siden på den myke siden av treklisjèen. Når han var ferdig hadde trykkeren skåret bort alt treet rundthver bokstav. Da sto bokstavene opphevet på treklisjèen og var nå klar til bruk. Bokstavene ble innfarget, papiret ble lagt oppå og presset ned.
Med klisjètrykk kunne trykkeren lage kopier av en bok en god del hurtigere enn å skrive dem for hånd, men å lage treklisjèene tok lang tid, og hver klisjè kunne bare trykke en side.

Gutenberg likte å lese skrevne og klisjèbøker som hans foreldre og rikere venner hadde; og han sa ofte at det var synd at det bare var de rike folkene som kunne eie egne bøker.
Han bestemte seg til å finne en lettere og raskere måte å trykke på.
Gutenberg gjorde en stor del av arbeidet i hemmelighet for han tenkte at det var best at naboene ikke visste hva han drev på med. Han lette etter et verksted der ingen så lett skulle finne ham. Gutenberg bodde nå i Strassburg og her var det en gammel falleferdig bygning som, lenge før hans tid, et antall munker hadde bodd. Der var det et rom som bare trengte litt oppussing, så var det klart til bruk. Gutenberg skaffet seg det som trengtes for å reparere rommet og brukte det til sitt verksted.

Naboene undret seg over hva han bedrev når han dro hjemmefra tidlig om morgenen og ikke kom hjem før sent på kvelden. Gutenberg brydde seg ikke mye med hva folk sa, og i hans stille rom prøvde han det ene eksperimentet etter det andre, ofte følte han seg skuffet dag etter dag fordi hans eksperiment ikke virket slik de skulle. Til sist kom tiden da han ikke hadde mer penger igjen.


Da møtte han Faust

Han dro tilbake til sitt hjemsted, Mainz; og møtte der en rik gullsmed og advokat ved navn Johann Faust. Gutenberg fortalte ham om hvor hardt han prøvde i Strassburg å finne en måte å lage bøker, men ikke hadde penger til å fortsette eksperimentene. Faust ble voldsomt interessert og gav Gutenberg de pengene han trengte.

Først laget han typene i hardved. Hver av typene var en liten kloss med bokstaven i den ene enden. Slike typer var en god del bedre enn treklisjèen. Bokstavene i treklisjèen var fast og kunne ikke taes ut av de ordene der de hørte til. De nye typene var bevegelig og kunne settes opp og trykke en side, bli tatt fra hverandre og satt sammen igjen til nye sider. Men typer av tre trykket ikke alltid klart og rent så Gutenberg gav opp tretypene og prøvde metalltyper, han arbeidet seg fremover mot ferdiggjøringen av den første bok som noen sinne er trykket med bevegelige typer: Bibelen på Latin.
Faust utviklet senere en metode å trykke to farger samtidig.


Gutenberg mister sin forretning

Faust mistet likevel tålmodigheten. Han trettet med Gutenberg, han sa det ikke var gjort annet enn å bruke penger. Til slutt stevnet han Gutenberg for retten, og dommen ble i favør av Faust, så alt Gutenberg eide, selv verktøyet han brukte å arbeide med overtok Faust.

Nyheten om at bøker var trykket i Mainz gikk over hele Europa.
Før Gutenberg døde var trykkpresser lik hans i arbeid i alle større byer på kontinentet.


Johan Gutenbergs død

Johan Gutenberg døde i Mainz i Tyskland 3. februar 1468. Ironisk nok ble oppfinneren av den mest viktige oppfinnelsen i historien ble aldri noen rik mann, han døde i fattigdom selv om det i fortsettelsen ved salg av kun ett blad fra Bibelen i dagens marked, kunne gitt Gutenberg nok penger til å leve komfortabelt i sine siste år.
Mens Gutenberg skuffet og uten belønning for å produsere maskinen som endret verden kjenner ham på at han beholdt sin ære. Uten hans oppfinnelse hadde ikke den protestantiske reformen vært mulig.

Han var gravlagt i Franciskanerkirken som ble ødelagt og satt opp igjen med en annen kirke som også senere ble ødelagt.
Analfabetismen avtok raskt etter hvert som folk begynte å lære å lese.
* * * * * * * * * * * * * *
Av trykkmaskiner var det et utall ulike sorter, størrelser og fabrikker men maskinene hadde alle den samme funksjonen nemlig å trykke fra sats til papir.
Ved å taste på linkene til Press Gallery og Briar press, som er på siden GAMLE PRESSER, får du et lite innblikk av hvor mange forskjellige pressefabrikker og pressetyper. Dette er bare en liten del av det som fantes en gang.

I forhold til dagens trykkmetoder var boktrykking en møysommelig og tidkrevende trykkmetode fordi hver ting ble gjort for hånd. Alt fra klisjéer, sats og til klart for trykking var et møysommelig arbeid.

En vanlig arbeidsprosess var:
Setteren laget satsen. Det kunne ta fra timer til mange dager og uker alt etter om det var en bok eller et visittkort. Etter hvert som sidene var ferdig ble det tatt korrekturavtrykk som ble lest og eventuelle feil rettet.
Deretter gikk satsen til trykkeriet. Der ble satsen spent inn i en jernramme og satt inn i trykkmaskinen.
Satsen som ikke var helt jevn måtte utlignes ut slik at alt fikk jevnt trykk, dette ble bygget opp med papir, enten under formen eller i dekkelen.

Å være boktrykker i blytiden kunne være tungt arbeid når en løftet formene inn i pressen.
Dess flere sider jo tyngre løft. En vanlig bokside kunne veie 2,5 – 3 kg. Når en sluttet form hadde opptil 16 og 32 sider ble det litt vekt.
Nå til dags er blyet ute av vanlig satsproduksjon.
Kilder:
Unterrichts-Brife für Buchdrucker
Gutenberg Digital
Greatsite.com
Til hjemmesiden