museumstrykkeriet

Den første boktrykkeren i Norge var , som kom fra Danmark med den første pressen, og som i 1643 laget de første trykksakene på norsk grunn.

Ved begynnelsen av 18. århundre var det i Norge bare fire trykkerier fordelt på Christiania, Bergen Trondheim og Kristiansand.
Til Norge kom lithografien i 1822 da Berlineren Louis Fehr opprettet et lithografisk officin i Christiania.

I Bergen fikk dansken Peter Povelsen Nørvig privilegium 21. febr. 1721 og startet det som vi sist kjenner som John Griegs Boktrykkeri og som fram til 1825 var byens eneste boktrykkeri og Norges andre.

I 1721 begynte han å trykke en ukeavis ”Ridende Mercurius”, som ble stanset etter ett år av myndighetene fordi den var en gjengivelse av Wielandts ”Danske Relationer” i København. Han trykte bl.a. en utgave av ”Katechismus-sange” til Petter Dass i 1721 eller 1722, trolig det eldste boktrykk fra et bergensk trykkeri.

I 1723 gir Nørvig ut sin første bok ”Ligprediken over oberst Gerhard Muntes kone”. I 1732 kom den første utgave av ”Petter Dass”. Også ”Nordlands Trompet” kom ut hos Nørvig.
Nørvigs største bedrift som boktrykker var trykkingen av den første oversettelsen av Holbergs selvbiografi ”Livs og Lefnets Beskrivelse” som kom ut i 1741. Den var tidligere kommet ut på latin i København i 1727. Peter Nørvig døde i 1741 og ”privelegiet” ble overført til hans kone.

Christopher Kotherts Trykkeri

I 1744 giftet enken etter Peter Nørvig seg med tidligere mestersvenn hos Nørvig, Chr. Kothert. Kothert overtok både enken, privelegiet og trykkeriet. Kotherts trykkeri utga bl.a. Bergens første avis 3. februar 1765 med det lange navnet ”Efterretninger fra Adressecontoiret i Bergen i Norge”, senere kalt ”Bergens Adressecontoirs Efterretninger”.
Det hadde i ca. 100 år eneretten til å bringe annonser i sine spalter, og håndhevet dette privilegium meget strengt til det ble opphevet i slutten av 1867. Da bladet ikke kunne leve i ly av sitt annonsemonopol syknet det fort hen, og i 1889 gikk det inn i "Bergens Aftenblad", som var stiftet 9 år tidligere. Siste navnet på avisen før den ble lagt ned i 1972 var ”Morgenavisen”.
Da Kothert døde i 1770, oppnevnte byens borgermester og råd Henrik Dedechen som leder av det priviligerte trykkeriet.

Hans Mossin.

Stiftprovst Hans Mossin fikk i 1760 lov til å holde et lite trykkeri, men kun for sine egne skrifter, fordi Kotherts trykkeri ikke var i den stand ”at noget skikkelig der skal kunne trykkes”. Han solgte i begynnelsen kun sine egne akrifter, men fikk i 1770 også lov til å trykke for andre. Det ble trykkeri nr. 2 i Bergen.

Prahls Bogtrykkeri

Premierløytnant i Bergens Brigade Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798 - 1883), født ved Grimstad, brakte lithografien til Bergen i 1827 og var den første nordmann som etablerte seg i lithograf-faget. I 1830 gav han ut sitt første hefte med 6 blad med ”Norske National Dragter”.

I 1840 opprettet han boktrykkeri. Dette var nå det tredje trykkeriet i Bergen.
Prahl var ikke selv fagmann. Han var uheldig med faktorene sine, og det gikk etter hvert nedover med trykkeriet.
Da trykkeriet gikk dårlig fikk han andre ideer og han opprettet det som senere ble Laxevaag Værk, det første i Bergen og som senere ble kjøpt opp av Wingaards Jernstøperi. Han solgte i 1846 sitt trykkeri til Frands Dekke Beyer for 2000 spd. Han var med å starte Bergen Børneasyl, opprettet 1. nov. 1841.

Frands Dekke Beyer

Frands Dekke Beyer drev bokhandel i Bergen, og han besluttet å opprette et trykkeri. Etter en tids førløp kunne han realisere sin tanke, idet han kjøpte Prahls boktrykkeri
I trykkeriet sto to presser. Den ene ”av træ med den aller tarveligste indretning, og hvilken av det spøgende blev sagt at den var fra Gutenbergs tid”, og en ny presse fra 1840.
I oktober averteres for første gang Fr. D. Beyers boktrykkeri som nå bestyres av Chr. I. Nissen. Han hadde tatt borgerskap som boktrykker i Bergen 7. januar 1842. Nissen hadde tidligere bestyrt det Prahlske boktrykkeri.

Johan Jacob Dekke Beyer

Johan Jacob Dekke Beyer var sønn av Frands Dekke Beyer, og overtok trykkeriet 1. januar 1858.
Boktrykkeriet lå i Øvre Korskirkesmug 2. Johan Jacob Dekke Beyer ledet sitt trykkeri, som da var et av byens største, til sin død 3. juni 1900. ”Bergens Aftenblad” (nedlagt i 1943) ble i en lang årrekke trykt hos Beyer.
1.juli 1901 ble firmaet overtatt av Beyer’s mangeårige faktor, Henrik Peter Bucher, født 16. mars 1851 i Tromsø.
Bucher opptok 31. oktober 1903 Hellmann Mikael Smith fra Manger i firmaet. Begge hadde i mange år vært knyttet til Beyer Boktrykkeri.
Fra 1. mars 1918 var H. M. Smith eneinnehaver av J. D. Beyers Boktrykkeri.
I juli 1919 ble trykkeriet atter solgt til et konsortium representert ved tidligere faktor hos John Grieg, Sverre Bergh.

Henrik Dedechens Trykkeri

Henrik Dedechen var en driftig og dugelig mann i boktrykkerfaget. Han var allerede som 11 åring begynt i lære hos Peter Nørvig, og ble svenn i 1733.
Han dro så til København, og siden til Tyskland. Da han kom tilbake til Bergen, ble han ansatt hos Hans Mossin Her var han i arbeid til han i 1770 overtok trykkeriet etter Christopher Kothert.
I de få årene Dedechen hadde trykkeriet, han døde i 1776, utkom en mengde trykk fra ham. Etter Dedechens død ble hans privillegium overført til hans enke Anna Rebekka Meyer, og det var fra hennes trykkeri at Claus Fastings ”Provincialblade” utkom i årene 1778 – 1781. Ved hennes død opphørte trykkeriet i Boktrykkersmuget hvor det da hadde vært drevet trykkerivirksomhet i over 60 år.
Hun hadde ved sin død en pantegjeld på 300 rd. på trykkeriet, og for den pris ville ingen overta det. Kreditorene overlot det da til Rasmus H. Dahl.

Rasmus Dahls Trykkeri 1.

Rasmus Haagensen Dahl fikk trykker-privilegium på den betingelse at han årlig skulle betale 50 rd. til Domkirkens Fattigskole.
Dahl var 30 år da han overtok trykkeriet de 19. juni 1782. Han drev trykkeriet Dedechens hus frem til 1788. Trykkeriet flyttet da til ”Krogen ved Starhuset” (Markeveien). Trykkeriet ble under Dahl drevet meget regelmessig, og blant de trykksaker som gikk ut fra trykkeriet kan nevnes: Claus Fastings ”Provincial-Samlinger” i 1791, og Claus Frimanns ”Den syngende Sømand” i 1793.
Rasmus Haagensen Dahl døde 29. juli 1793, bare 40 år gammel. Han andre hustru, Elisabeth Magrethe Dahl, drev trykkeriet videre under navnet R. Dahls Efterleverske.
I 1808 ble trykkeriet kalt R. Dahls Enke, men fra 1811 ble hennes sønn opptatt i firmaet, og da ble det R. Dahls Enke & Søn. Rasmus Dahls sønn Christopher Dahl, overtok fra 1820 da hans stemor døde. Christopher drev trykkeriet under firmanavnet Chr. Dahl. R. S.
Han hadde siden sin tidligste ungdom arbeidet i trykkeriet. Under hans ledelse ble trykkeriets utstyr forbedret. I 1824 hadde det to presser. Frem til 1825 var dette det eneste trykkeriet i Bergen. Trykkeriet hadde et veldig oppsving under Christopher Dahl.
I 1839 ble håndverksdriften ved lov frigitt og trykkeriet slapp nå å betale den årlige sum til Domkirkens Fattigskole.
Trykkeriet fortsatte etter hans død, 13. april 1850,under ledelse av enken. Etter kort tid ble det overdratt til sønnen, cand.philos Rasmus Dahl.

Rasmus Dahls Trykkeri 2.

Rasmus Dahl d.y. som nå var blitt leder av morens trykkeri, var født i Bergen 18. juli 1820. Han blegift 23. september 1857 med Dorothea von der Lippe, født 23. mars 1834. Rasmus Dahl d.y. drev trykkeriet på samme måte som sin far, og utvidet det ikke. ”Bergensposten” ble fra starten i 1854 trykt hos Dahl, mens derimot ”Adresseavisen” som siden starten i 1765 var blitt trykket i dette officin – fikk eget trykkeri etter den store brannen natten til 30. mai 1855.
Under brannen strøk ”Det Dahlske trykkeri” med, men huset var godt forsikret.
Hus og trykkeri ble bygget på nytt på samme sted, og trykkeriet ble utstyrt med nytt og moderne utstyr. I 1866 overtok Rasmus Dahl, også i navnet, trykkeriet og eiendommen. Firmanavnet ble nå R. Dahl.
30. januar samme år hadde han løst borgerskap som boktrykker. 26. oktober 1870 døde Rasmus Dahl d.y. og både hus og trykkeri ble solgt til Georg Herman Grieg.

Georg Grieg

Georg Herman Grieg. Var født 18. juni 1826 i Bergen. Han var meget musikkinteressert, som sin slektning Edvard Grieg. Han hadde også sterke litterære interesser, og dette var det som skjøttet godt om trykkeriet etter Rasmus Dahl.
Han var ikke fagmann, men han skjøttet godt om trykkeriet og sørget for at alt gikk som gikk ut fra officinet var tilfredstillende utført. I 1881 trakk han seg tilbake og solgte det gamle officin i 1882 til sin nevø John Grieg.

John Grieg

John Grieg begynte i sin onkel, Georg Herman Griegs trykkeri. Han overtok trykkeriet under eget navn i 1882, bare 22 år gammel. Samme år ble han gift med Marie Jebsen.
De flyttet inn i 2. etasje over trykkeriet og fortsatte den gamle tradisjon at mesteren bodde i huset slik at han til enhver tid kunne overvåke bedriften.
I trykkeriet var det bare en sylinderpresse og den ble drevet med håndkraft. John Grieg var ikke fagmann da han overtok trykkeriet, men hans praktiske sans og hurtige oppfattelsesevne gjorde at han hurtig kom inn i faget. Hverken hans egne folk eller kundene hadde noen følelse av at han ikke var fagmann. Han fikk tidlig et godt grep på selve forretningen. Gikk til anskaffelse av nye maskiner og innførte forbedrede metoder. Han var den første i Norge som fikk settemaskin og laget på forholdsvis kort tid en moderne grafisk storbedrift av det gamle officin.
I 1897 opprettet John Griegs Boktrykkeri et lithografisk trykkeri.
John Grieg fikk utrettet mye og satte dype spor etter seg i sin bedrift og sin by. Han ble ingen gammel mann, han døde bare 45 år gammel i 1905. Etter John Griegs død overtok Alf Grieg.

A/S John Grieg Boktrykkeri

Da Alf Grieg overtok ble firmaet omgjort til aksjeselskap og ble registrert under navnet A/S John Grieg Boktrykkeri den 7. mai 1906.
John Grieg Boktrykkeri fikk sin første offsetmaskin i 1915.
Under Bergensbrannen i 1916 brant huset ned. Det ble en meget vanskelig tid for trykkeriet. Verdenskrigen raste og nesten alt materiell og maskiner måtte kjøpes inn fra utlandet.
Sommeren 1916, da Alf Grieg sto midt i arbeidet med å bygge opp igjen bedriften, ble han syk og ved juletider 1917 døde han, 32 år gammel.
Firmaets nye leder ble Køhler Olsen. Vaskerelven 8 ble kjøpt og bygget om. I 1919 var det hele kommet under tak og bedriften i godt gjenge.
Firmaet ble i 1920 slått sammen med et annet betydelig trykkeri i Bergen – N. Nilssen & Søn, med boktrykker Julius Moe Nilssen som innehaver. Han ble administrerende meddirektør i den nye bedriften som fikk navnet A/S John Grieg og N. Nilssen & Søn. Noen år senere ble navnet endret til A/S John Grieg Boktrykkeri.
Etter sammenslutningen disponerte det nye firmaet 6 Linotype settemaskiner, 22 trykkpresser – hvorav to var store toturpresser, en stor spesial-illustrasjonsmaskin, en Lagermann og to offsetpresser. Ca. 100 personer var ansatt.
Fra 1942 ble boktrykker Nils Moe Nilssen leder av firmaet sammen med sin far.

A/S John Grieg kan altså spores tilbake til Peder Nørvig (1721) sitt gamle officin, og historien viser at firmaet er gått over til nye eiere gjennom slekt, slektskap og salg.
Det har siden 1721 ikke vært noe brudd i driften bortsett fra de branner som har herjet byen.
Navnet, ”A/S John Griegs Boktrykkeri” ble beholdt, og hadde adresse Vaskerelvsgt. 8 helt til virksomheten ble avsluttet 7/12 2004.

Frands Dekke Beyers eldste sønn Johan Jacob Dekke Beyer overtok farens trykkeri i 1857 og dermed sto firmaet F. Beyer uten trykkeri. Det var først i 1884 at Thorvald von Krogh Beyer sønnesønn til Frands Dekke Beyer igjen fikk i gang et boktrykkeri.
Dette ble gjort i forbindelse med innflyttingen i firmaets nybygg i Strandgt. 2.
I 1913 var hans sønn Freyvald Beyer kommet med i firmaet og dette år startet byggingen av nytt bygg i Apothekersmuget 1-3. Det ble laget bro mellom Strandgaten og Apothekersmuget.
Storbrannen i 1916 rev med seg hele bygningskomplekset som trykkeriet var en del av.
Firmaet fikk store problemer med å få trykket sine ting hos andre trykkerier, så man så seg om etter nødløsninger. I Tonninggården på Nordnes lykkes det firmaet å få leiet et lokale som ble innredet til et mindre trykkeri og bokbinderi. Dette trykkeriet skulle tjene til å trykke hastverksarbeid og mindre oppdrag.
I Kristiania opprettet man et kontor for å ta seg av de større arbeider. Allerede i 1918 flyttet trykkeriet inn i det moderne bygget i Lodin Leppsgate 1 sammen med resten av firmaets andre avdelinger.
Selv i denne vanskelige tid var trykkeriet byens største med 18 presser. I 1919 ble det omdannet til et aksjeselskap.
I 1934 overtok Bergen Lithografiske Anstalt, et trykkeri som hadde spesialisert seg på trykking av etiketter, særlig for den hermetiske industri.
I 19?? Flyttet bedriften til Arna utenfor Bergen.
F. Beyer Trykkerier som på 1980 tallet hadde ca. 500 ansatte, ble i januar 2001 kjøpt opp av Bording, et dansk mediekonsern. Virksomheten ble lagt ned 31/7 2004 og noe av utstyret ble sendt til Bording’s virksomhet i Sverige.

Geelmuydens Enkes Officin

Trykkeriet ble opprettet av Anna Johanna Geelmuyden i1855 i Apothekersmuget. Hun var enke etter kaptein Hans Jacob Geelmuyden,, som døde i 1832.
Hun kombinerte trykkeriet med en bokhandel for egne forlagssaker, men hennes viktigste inntektskilde var annonseprivelegiet hun var eneinnehaver av.
I 1864 ble ”Bergens Adressecontoirs Efterretninger” trykt hos den berømte enkes officin. Men fra 1865 flyttet avisen og adressekontoiret til Johan Geelmuydens hus i Walcendorffsgaten og trykkingen ble overtatt av det Dahlske trykkeri som lå i samme kvartal.
Trykkeriet ble i 1865 kalt H. J. Geelmuydena Enkes Boktrykkeri, boktrykker.
Johan Wilhelm Eide var faktor her til 1867.

En annonse i Bergens Adresscontoirs Efterretninger torsdag 2. mai 1867 fortalte at en ny trykkeribedrift hadde sett dagens lys i Bergen.
På dette tidspunkt var det vel bare boktrykkeren selv, Johan Wilhelm Eide, som visste at dette trykkeriet i løpet av et halvt års tid også skulle stå som utgiver av en ny avis i Bergen – Bergens Tidende.
Firmaets navn: A/S Bergens Tidende og J. W. Eides Boktrykkeri.
Boktrykker J. W. Eide var født og oppvokst i Stryn. Etter konfirmasjonen dro J. W. Eide til Bergen hvor han begynte i boktrykkerlære. Med statsstipendium reiste han senere til Tyskland og Sveits og arbeidet i en rekke store trykkerier. Han kom tilbake til Bergen og tok sitt borgerskap som håndverker i 1864.
I sine læreår ute i Europa var Eide kommet i kontakt med tidens strømminger og han mente at nettopp gjennom en avis kunne han spre opplysning og kunnskap som skulle gi de åndelige krefter på lengre sikt.
En forutsetning for avisdrift overhodet kunne bære seg økonomisk, var at man også hadde fri konkurranse om annonsene. Helt til da hadde Bergens Adressecontoirs Efterretninger hatt monopol på alt som het annonser i Bergens Stift, men etter en strid ble dette privilegium opphevet i 1867.

Firmaet ble startet i 1824 av Luis Pedersen. Han drev en papirforretning med et lite trykkeri.
I 1882 ble firmaet overtatt av Alvøens Papirfabrikk med Ludvig Wiese Tornøe som bestyrer.
I 1888 overtok han for egen regning og navnet ble L. W. Tornøe.
Trykkeriet startet i Strandgaten 18 og etter hvert som forretningen vokste ble tilstøtende eiendommer i Pundersmuget og Tårnsmuget overtatt. I 1912 var lokalene blitt for små og man så seg etter en ny eiendom. Det endte med at han kjøpte Chistiesgate nr. 5 og 7. I 1915 kom han sønn, Anders Tornøe inn i firmaet. De første spadestikk ble tatt 2. januar 1916. Hele eiendommen i Strandgaten brant ned, så man måtte en stund leie i 2. etasje i Håndverksvennenes Forenings bygning. Dette var et enestående lokale for slik virksomhet. Foreningens scene og festsal gav rom for bokbinderi, trykkeri og lager.
I 1917 ble L. W. Tornøe aksjeselskap og våren 1918 flyttet firmaet inn i sin nye moderne bygning. Bygningen fikk straks navnet Tornøegården.
Grunnleggeren Ludvig Wiese Tornøe døde i 1929. Han var en meget avholdt mann og ansett som en dyktig fagmann. I pakt med gode tradisjoner drev Anders Tornøe firmaet betydelig frem. Anders Tornøe døde i 1943. Hans sønn, Alf Christian Tornøe født i 1921 var siste leder av Tornøe.
I 1976 ble trykkeriet skilt ut fra moderfirmaet og drev under navnet A/S Tornøe-Trykk & Co. I 1979 ble trykkeriet overtatt av Bjørn Skanding og drives i dag (2006) under navnet Skantrykk A/S.

Piczo