Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Stereotypiplate er en støpt trykkplate i bly (avstøpning) av klisjéer og sats, som blir brukt til boktrykk og rotasjonstrykking.
Støpningen foretas fra en støpematrise, en spesiell papp som ble preget mot formen i en pregepresse som hadde kapasitet opptil 500 tonns trykk.
William Ged var skotsk gullsmed, født i Edinburgh og oppfant stereo-typien i 1725. Han patenterte oppfinnelsen, en enkel prosess som gjør at en kan støpe løse typer til en sammenhengende form og trykkingen kan gjøre fra den. Selv om Ged hadde suksess med å overbevise en støping av liknende metall av en side med løse typer, ville ikke Edinburgh-trykkerne bruke hans oppfinnelse, til sist gikk de i partnerskap med en typestøper i London ved navn Jenner, og Thomas James. Partnerskapet gikk dårlig og Ged døde i fattigdom 19. oktober 1749. To bønnebøker for universitetet i Cambridge og en utgave av Sallust ble trykket fra hans stereotypi plater. I hans tid ble de beste typene importert fra Holland, han hadde fått flere tilbud fra holland somhan, av patriotiske motiver, hadde avslått. Ged’s sønn ofret seg for å lære noe om trykking, men da han var klar til å være en effektiv assistent for sin far, døde dessverre oppfinneren Ged, og den ble utviklet videre av Andrew Wilson.
Gips stereotypi støpeform som det Ged brukte.
Ged laget gipsform av satsen og siden støpte han hele satsen i metall. Han var også oppfinner av metallstøpingsprosess, som er brukt for å reprodusere vanskelige mønster, spesielt i smykkeindustrien. Noen få skjeldne eksemplarer av stereotypiplatene kom i Thomas Curson Hansard’s besittelse, som laget trykk av to plater til sin bok ”Typographia”.
Disse opptrykk demonstrerer Ged’s umodne utførelse av hans spesielle stereotypimetode.
Hemmeligheten om Ged’s oppfinnelse slumret hen etter hans død, inntil den ble avdekket og sterkt forbedret av Lord Stanhope i London.
Selv om stereotypien ble oppfunnet av William Ged i 1725, ble den på nytt reintrodusert i 1784 av Alexander Tilloch, som også forbedret stereotypimetoden.
Stereotypiplate støpt i bly, til avisrotasjonspresse
Støpematrise av papp
Stereotypimetallet består vanligvis av 5% tinn, 14% antimon og 81% bly, men for hurtiggående rotasjoner med mye billedstoff er legeringen henholdsvis 6/15/79 og 8/15/77, med ideal-temperatur 305 grader Celsius.
Ryktet om oppfinnelsen nådde siden Earl of Macclesfield, som tilbød Ged og hans partnere et ledig trykkeri i Universitetet i Cambridge, og 23. april 1723 aksepterte Ged tilbudet. En leieavtale ble skrevet samt en lovnad om å trykke bibler og bønnebøker med hans nye prosess. Ged reiste til Cambridge men typestøperen hindret ham i hans suksess, ved å gi ham dårlige typer. Selv om Ged ble sendt til Holland etter nye skrifter, ble han på nytt sviktet. Han møtte alle mulige former for motstand fra setterne som, når de hadde rettet en feil laget flere nye, og trykkerne, når sjefen ikke var til stede, ødela bokstavene ved hjelp av setterne. Som en konsekvens av dette, ble bøkene stoppet av myndighetene og platene sendt til King’s trykkeri, og derfra til et typestøperi der nesten alt ble smeltet om til enkle typer. Etter denne dårlige behandlingen, Ged viser seg å være en mann med stor ære og enkelhet, returnerte han finansielt ruinert til Edinburgh. Hans venner i Edinburgh var engstelig, en prøve på hans kunst skulle vært publisert, derfor innvilget de en tilstrekkelig sum penger for stereotyperingen av et enkelt bind.
Den uheldige oppfinner lærte opp sin sønn til trykker fordi han ikke ville være årsaken til uvenn-skapen i bedriften. Med assistanse av sin sønn produserte Ged i 1736, etter elleve år med strev, det første alminnelige bevis på sin suksess, en utgave Sallust (86-34 f.kr.) en romansk historiker. Siden typene var dårlige var ikke dette bindet en god prøve på kunsten, men det var tilstrekkelig til å vise at oppfinnelsen virket.
Ged’s sønn viet seg til trykkingen, men akkurat da han var helt klar til å effektivt assistere sin far, døde Ged.
Selv om han led så bittert hjemme, avslo han flere tilbud, enten å reise til Holland, eller å selge oppfinnelsen til trykkerne der, men han sa at han bare ønsket å tjene sitt eget fedreland og ville ikke skuffe det ved å gi trykkere i et annet land en slik fordel.
Andre som fortsatte utviklingen...
I 1816 tok Edward Cowper patent på en metode som kunne trykkes fra stereotypiplater som ble støpt fra en flat gipsform av satsen og formet og varmet etterpå, men det første virkelige fremskrittet mot å løse problemet med produksjon av buete høytrykkplater ble tatt av Jean Babtiste Genoux i Frankrike i 1829, med en oppfinnelse på en metode med å støpe former av matrise, laget av papirmâchè. Slike støpeformer kunne bøyes og brukes til buete overflater fra en flat form. I 1845 gikk Worms og Philippe i Frankrike tilbake på idéen med å lage bøyete plater som passet til sylinderen på pressene.
Papirmâchè-støping ble gjemt bort av patentinnehaverne Moses Poole (1839) og J. M. Kronheim (1844), og ble begynt brukt igjen på midten av det forrige århundre.
En sveitsisk trykker, James Dellagana praktiserte metoden suksessfullt, og som støpte de første helside-støpningene av The Times i 1857 og begynte å eksperimentere med buete plater senere.
Vanskelighetene var betydelige, og det var ikke før i 1860 at arbeidet kunne fortsette med grunnmetoden med å produsere trykkplater for avisproduksjon, og ble introdusert kommersiellt av The Times for bruk i deres Hoe rotasjonsmaskin.
Mange trykkerier som trykket fra håndsats, brukte stereotypiplater å trykke fra for ikke å slite ut skriftene som måtte kjøpes nye, de hadde spesielle formfundament og trykksylindre i pressen som var tilpasset avstøpninger. De pregete sidene blir lagt i et elektrolysebad der de blir forkobret.
Trykkerier som trykker med blyplater i høytrykks-rotasjon (boktrykk), brukes stereotypiplater fremdeles.
Alexander Tilloch (1759-1825) "re-oppfant" stereo-typeringen i 1782, tilsynelatende ukjendt med Ged's første oppfinnelse. I 1784 han tok ut en patent for "trykking av bøker fra plater i stedet for løse typer".
Firmin Didot (1764-1836), var fransk trykker, gravør og typestøper. Han ”oppfant” ordet stereotypi. Han eksperimenterte med forskjellige stereotypiteknikker fra 1795.
Firmin Didot var medlem av den prominente familien av trykkere som var blandt de første I Frankrike som tok i bruk stereotypi. Familien hadde papirfabrikk, og sammen med Giambattista Bodoni fra Italia er han tillagt æren for den moderne klassifikasjon av skrifter.
Typene Didot brukte karakteriseres ved ekstrem kontrast mellom tykke og tynne streker, og hårfine seriffer.
Charles Stanhope III (1753-1816), politiker, vitenskapsmann og oppfinner. Han oppfant mye trykkeriutstyr bl.a. jernhåndpressen, kjent som Stanhope-pressen. Ved hjelp av Robert Walker, en londonmekaniker forbedret han stereotypiprosessen.
Galvanokar
er oppfunnet av Luigi Galvani (1737—98), italiensk lege og anatomiker
